1000 takk til alle som deltok på årets åpne møteplass; på utstillingen, på scenen, som workshop-ledere og -deltagere, og i publikum!
Tilbakeblikk på «Kunsten som lim for det oppstykkede – La oss henge sammen her og nå».
Vi brukte i år, som i fjor, hele 2. etasje på Gamle Raadhus Scene.
Lørdag 18. november fra kl. 11.00-20.00 delte folk som knyttet kontakt på arrangementet Kunsten som frigjører av det ordløse i 2022 noe av sin kreative aktivitet, og sine løsninger på hvordan lime sammen det opprevne. Flere nye ansikter dukket også opp, kanskje ser vi dem igjen ved en senere anledning.
Marianne Lind holdt, som i fjor, åpningstalen. På etterspørsel fra flere i publikum har hun tillatt oss å dele den. Vi anbefaler å lese den her.
Sonja Bunes, initiativtager til KMISO.no, var konferansier gjennom hele dagen. Hun bidro også med sine animasjoner til Lovise AK sine låter «Lisa løp som f..» og «Mosaikkbarn». Videoene ble vist mellom de musikalske innslagene til Lovise AK og Preben Olram, som alle var fra det kunstneriske Lovise AK sitt konseptalbum «Hjemmefrontens barn». Det inneholder to album. Det første «Tapre Barn» hørte vi en del fra på arrangementet i 2022. Det andre og siste albumet kommer ut like over nyttår. Preben Olram er med som musiker og produsent på begge.
Lovise Angen Krogstad er medarrangør for årets møteplass, som i fjor. Les 1000 ord hun har skrevet om Historiene vi ikke ser.
Odd Sverre Pedersen fra Utsatt Mann.no fortalte om organisasjonen, delte statistikk og viste en av foreningens seneste videoproduksjoner. Det er viktig arbeid han, og de andre i foreningen, gjør for at menn skal våge å si fra om seksuelle overgrep i barndommen, og søke hjelp. Foredraget han så holdt om sin barndom, sin oppvekst, og hva som hjalp han videre inneholdt gjenkjennelige elementer for både kvinner og menn. Sterke historier møtte et varmt publikum som reagerte med både tårer og latter. Ingen av oss var alene om det vonde.
Mina og Martin representerte Nok.Oslo. Den tekstbaserte workshop’en de kalte Livets Tre tok deltagerne med på en reise inn i sine egne historier, og bevisstgjorde oss våre egne reaksjoner og refleksjoner rundt disse. Fokus var på å se ressursene og på det som ga oss styrke til å gå gjennom det som var vanskelig. Øvelsene kunne vi ta med hjem og de relaterte tekstene våre kan vi utvikle videre til dypere innsikt.
Ellen Charlotte Bosch Aulie stilte som modell, påkledd i et kostyme inspirert av trær. Kroki-tegningen var tenkt som en visuell fortsettelse av foregående workshop, men flere kom kun for å tegne. Treets utvikling fra frø og røtter i jorden, til stamme og grener i trekronen var utgangspunkt de første øktene med skisser. Til slutt stilte modellen seg opp som et helt tre og ble stående i 20 minutter.
Å skrive med kroppen, var en workshop ledet av Lotte Pia Stenfors. Der var det følelsene i kroppen som dikterne ordene som ble svar på hennes spørsmål til oss deltagere. Et interessant utgangspunkt for egne fortellinger som flere ville ta med seg hjem og praktisere videre. Dagens fotograf ble selv så oppslukt av aktiviteten at hun glemte å ta bilder.
I foajéen ble det holdt utstilling hele dagen med Marita Sæth; fotografi, Kim C.C. Røren; tegning, Veslemøy Myrstad; maleri, Sindre Stephen Corneliussen Herstad; tekst, Liv Tove Thorgersen; forfatter og Martin Hristov; maleri.
Ann Christin Langaas fra Brukerrådet i Nok.Oslo ønsket folk velkommen, svarte på spørsmål, og delte ut informasjonsmateriale og merch.
VAKE kirkelig ressurssenter mot seksuelle overgrep sin representant Anne Marie Østhus var også tilstede med informasjonsmateriale og merch fra organisasjonen.
TUSEN TAKK fra initiativtaker og årets hovedarrangør, Sonja Bunes, for alt det frivillige arbeidet som ble lagt inn i årets møteplass Kunsten som lim for det opprevne – La oss henge sammen her og nå! Og en spesielt stor takk til Gjøril Songvoll som driver Opera til Folket og lot oss bruke lokalene.
Det var av ulike grunner ingen økonomisk støtte å få verken fra Oslo Kommune, FRITT ORD, Kulturdirektoratet, eller andre. Viljen til å markere denne dagen, og til å kjempe for forebygging av seksuelle overgrep mot barn er allikevel tilstede i folk.
Vi tier ikke! Vi fortsetter å tegne, male, spille, synge, fortelle og møtes.
